Tilgivelse er en helt grunnleggende sak for oss som er kristne. Vi bekjenner våre synder og ber om Guds tilgivelse, og vi kan stole på at han tilgir oss (1 Joh 1,9). I lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren (Matt 18,21-35), kommer det også tydelig fram at Gud forventer at akkurat slik som vi har mottatt tilgivelse fra Gud skal vi også tilgi dem som har krenket oss.
Vi er tilgitt vår skyld, så vi skylder å tilgi.
I Matt 6,12 lærer Jesus oss å be slik: «tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere.»
Jeg har alltid tenkt at dette handler om akkurat det jeg nevnte ovenfor, om å be om tilgivelse og om å tilgi. Men for en stund siden var jeg så heldig å høre på et av mine forbilder dele om dette på sitt morsmål, engelsk, og det fikk meg til å lure på om Jesus ville noe mer med denne bønnen … Matteus 6,12 på engelsk lyder «And forgive us our debts, as we forgive our debtors.»
Dette er et annerledes språk. Dette er økonomispråk, regnskapsførerspråk! Ordene dept og debtors er de samme som gjeld og debitor, ord som er flittig i bruk hos enhver norsk økonom. Kan vi da ta dette utsnittet fra «Fader Vår» og tolke det lengre enn at vi skal tilgi dem som har gjort noe galt mot oss? Kan det bety at vi skal ettergi gjeld?
Da tenker jeg ikke på gjeld i form av penger, men jeg mener at dette er å gå lengre enn bare å tilgi når noen har krenket oss. Det handler om at jeg ikke fører regnskap over noe som helst som jeg oppfatter som negativt.
Det er kanskje nerdete, men jeg må innrømme at jeg synes det er litt gøy med regneark. La oss si at jeg har et regneark med ditt navn på. Hver gang jeg har en positiv opplevelse med deg, setter jeg inn et positivt tall i regnearket. Det kan være at du hjelper meg med noe eller rett og slett bare fordi jeg liker noe ved deg. Du får en positiv saldo i mitt regnskap. Når du derimot gjør noe negativt, ikke nødvendigvis noe som er galt, men du er bare ikke akkurat slik jeg synes du burde være … ja, da får du et negativt tall i regnearket, en gjeld.
Merk at du har ikke nødvendigvis gjort noe som du trenger å be om tilgivelse for. Du har bare vært deg selv … Mange ganger samler vi negative tall om folk bare fordi det er noe vi misliker eller som irriterer oss littegrann. Disse tallene blir da en gjeld som vi holder mot denne personen. Når summen av denne gjelden blir større en de positive innskuddene, vil vi ende opp med å konstant mislike en annen person. Vi vil ha noe mot dem selv om de ikke egentlig har gjort noe galt mot oss.
Tenk om det å tilgi våre skyldnere også handler om å slette all slik gjeld i regnskapene våre! Dersom jeg bare tar vare på de positive tallene, vil alle mennesker ha en positiv sluttlinje i mine regneark.
Tenk hvor deilig det hadde vært å være menneske om vi alle klarte å se hverandre på den måten.
Gunnleik Hofstad 