Med skyld og skam som argument
I dokumentaren «Give Me Sex Jesus» som nylig ble publisert på streaming-tjenesten Vimeo, retter regisøren Matt Barber blikket mot den såkalte «renhetsbevegelsen» og utfordringer ved det å vente med sex til man er gift. Han skal krediteres for å ha en viss balanse ved at han lar intervjuobjekter med flere forskjellige syn komme til orde. Derimot er det liten tvil om konklusjonen: Når et intervjuobjekt som opplever kristen seksualmoral som et problem har snakket ferdig, ser vi en animert figur som begynner å rulle en stein oppover en bakke. Den er tydeligvis kjempetung, og for hver gang denne animerte figuren dukker opp, er steinen blitt større og tyngre. Mot slutten av filmen har han endelig, med store anstrengelser, klart å rulle steinen til toppen av fjellet. Så zoomer kameraet ut, og vi ser at selve fjellet er en diger haug av disse kampesteinene.
Bildet er ganske tydelig: Det at man blir fortalt at sex er noe man bør vente med til ekteskapet er altså en voldsom byrde.
Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i en slik konklusjon, og det synes jeg er trist. Men likevel, det at noe oppleves som en byrde, er et veldig dårlig argument for at det er galt. Ta idrett som et eksempel. Mange barn og unge elsker det, og treningen og kampene er ukas høydepunkter. Men vi vet også at mange føler seg presset til å prestere i idrett på tross av sine egne ønsker. Vi har kanskje vært borti den fotballgale faren som har som høyeste mål i livet at poden skal bli den neste Ronaldo. For denne poden som kanskje heller ville spille i korps, er fotballen et press og en byrde. Bli fotball galt da? Selvsagt ikke. Det er det at man blir presset til det som er feil.
På samme måte kan kristen seksualmoral bli en byrde dersom andres forventninger, eller følelsen av skyld og skam, er motivasjonen vår for å få det til. Om man derimot er motivert av et personlig ønske om å leve rett, kan det fortsatt være vanskelig til tider, men det vil aldri oppleves som en byrde. Tvert imot vil man glede seg over å leve etter Guds vilje. Det samme gjelder gutten som spiller fotball etter eget ønske. Han gleder seg over det og opplever ikke treningen som en byrde selv om det kan være slitsomt til tider.
Kanskje man ikke bør være så opptatt av at sex før ekteskapet er galt, men heller tenke på det som riktig å vente med sex til man faktisk er gift. Jeg tror Gud aldri har vært opptatt av å ta oss i å gjøre noe galt. Derimot tror jeg han er lidenskapellig opptatt av å støtte oss i det å gjøre noe riktig. Hans gode vilje for oss er at vi skal leve på den måten som er til det beste for oss selv og de vi omgås. Vi skal med andre ord ikke vente med sex for å blidgjøre en sint Gud. Vi skal heller ikke gjøre det for å innfri andres forventninger eller krav, men vi bør vente med sex til ekteskapet fordi Gud har skapt det til å fungere best slik. Det er det som er best for oss, ektefellen vår og alle eks-kjærester vi eventuelt har hatt.
Når man bruker skyldfølelse og skam for å manipulere hverandre til å avstå fra synd, klarer man i alle fall ikke å motivere noen til å leve rett. Man skaper heller hyklere som lever som de vil, men jobber iherdig for å opprettholde en fasade av at man lever slik andre forventer. Det er dette som resulterer i skam og som føles som en tung byrde å bære. Hvis vi derimot klarer å motivere hverandre til å leve rett fordi vi selv ser de positive konsekvensene av det og Guds gode vilje i det, vil det ikke være en byrde, men en glede.
PS! Om du er interessert i hva Bibelen sier om grenser for sex, så ta en titt på mitt tidligere innlegg «Hva sier Bibelen om sex utenfor ekteskapet«.
Gunnleik Hofstad 