Moses! Når du hører det navnet tenker du kanskje på en stor leder, autoritet, loven, en av Guds talerør til denne verden eller en som sto i gapet for en hel nasjon. Alt dette er jo riktig, men hva om vi ser tilbake til da Gud kalte Moses? På den tiden hadde han 40 års erfaring som en egyptisk prins, og etter en kort karriere som morder på rømmen flesket han til med 40 år hvor han ruslet rundt med sauer i ødemarken…
Vi husker historien om hvordan Gud snakket til Moses gjennom en brennende busk. Han ba ham dra tilbake til Egypt, snakke med Israels eldste og senere med Farao om å la Israelittene forlate landet. Moses var ikke spesielt gira på oppgaven, så Gud viste ham to mirakuløse tegn så han kunne vise at han var sendt av Gud. Fortsatt var oppgaven for skummel for Moses, så han svarte Gud:
«Hør på meg, Herre! Jeg er ikke noe flink med ord, verken før eller nå når du har snakket med meg. Jeg roter det til og får krøll på tunga.» *
Gud forsikret Moses om at han kom til å være med ham og gi ham ord å tale, men Moses bønnfalt Gud om å få slippe:
«Hør på meg, Herre, vær så snill! Send hvem som helst andre!» * (*G.Hofstads frie oversettelse av 2. Mos 4.)
Så Gud ble litt irritert og gikk til slutt med på å la Moses ta med seg broren sin, Aron, som talsmann for ham.
Hvis du fortsetter å lese i 2. Mosebok 4, vil du se at Gud snakker til Aron og Moses, og Aron og Moses snakker til folket. Senere blir det mer og mer vanlig at Moses hører fra Gud alene og snakker til folket selv. I dag kjenner vi ham som forfatteren av de fem første bøkene i Bibelen og kanskje den aller viktigste historiker gjennom tidene, han som skrev ned Guds lov og som mottok De ti bud og han som fikk se Guds åsyn. Hvis du kunne lese Mosebøkene på hebraisk, ville du lagt merke til at de ikke bare inneholder historie, men også mye poesi. Moses veksler mellom fortelling og poesi som stilistiske virkemidler! Han skrev også sanger, for eksempel Salme 90.
Han som ikke var noe flink med ord ble en stor taler, forfatter, poet og låtskriver … og til og med en av verdens mest leste! Han som pleide å få krøll på tunga ble en av Guds viktigste røster til verden! Og alt dette fordi han tok et lite (om enn motvillig) skritt i lydighet til Guds kall. Selv om det var nære på, lot han ikke sin egen frykt for å rote det til stoppe ham fra å gå inn i det som Gud hadde planlagt for ham.
La oss nå gå tilbake til den brennende busken. Som jeg nevnte var Moses en prins i 40 år og så en sauegjeter i de neste 40 årene. Etter kommersen med Farao og egypterne ledet han Israelsfolket rundt i ørkenen i 40 år før han døde i en alder av 120 år. Enkel hoderegning forteller oss at Moses var rundt 80 år gammel da Gud kalte ham til å lede sitt folk. I vår tid forventer vi ikke at 80-åringer går i gang med nye tjenester, lærer seg nye ting, konfronterer konger og eldste osv. Hvis du ikke allerede har utviklet spesielle gaver før du er 80, regner ingen med at du noen gang kommer til å bli god i disse tingene. Moses og Gud har bevist at vi tar grundig feil der! Det er aldri for sent! Det viktigste er at vi tar et skritt i lydighet mot det Gud har lagt i hjertene våre, så vil han sørge for at vi kan fullføre hans planer med stor suksess!
Gunnleik Hofstad 